Jeg er nå snart 18 år gammel, og har vært så og si avhengig av musikk i fem år, siden jeg fikk min første mp3-spiller. Nå har jeg en iPod ikledd en grønn iPodsokk, og den må altså fram bare jeg skal ut i skjulet for å hente no ved tel'a'mooor. "Jeg rekker da én sang", tenker jeg, før jeg kaster meg ut i 2 minutter lang tur til uthuset. Når iPoden min bærer på omtrent 1000 sanger, begynner man vel å lure litt på hvor alle sangene kommer fra, og svaret på det er nettet. Det "verdens vide vevet" blir koblet til all slags ulovligheter nå for tida, men når vi lever i en så globalisert verden som vi gjør, hva skulle man ellers forventet seg? Parallelt med utviklingen av teknologi, utvikles også kriminaliteten. Min uskyldige tur til skjulet kan faktisk kobles til en kriminell handling, siden musikken jeg hører på er lastet ned ulovlig, uten å tenke på all slags opphavsrettigheter.
Jeg liker å lage film. Når jeg, sammen med min to kompanjonger, lager en film, kan vi også si at vi lager et åndsverk. En enkel definisjon av et åndsverk er noe du lager selv. Om det er en tekst av et slag, et foredrag, en sang, film, fotografi, eller noe som kan minne om kunst, så er det du som har opphavsretten til det verket.
"Hvis det ikke kreves betaling for åndsverkene - musikk, litteratur, film osv. - vil verken opphavsmannen eller selskapet som forvalter rettighetene, tjene penger. Da kan ikke lenger kunstnerne leve av sine verk. For plateselskapet må tjene penger for å kunne betale artistene og satse penger på nye og ukjente artister."
Kilde: "Mediemøter 2" Kapittel 8, side 68-69 (På samme måte som du drar opp etter deg når du har vært på do, er det god skikk å oppgi kilder når du siterer noe en annen person har skrevet.)
Som jeg sa liker jeg å lage film. Hva om jeg kommer til det nivået hvor jeg kan tjene penger på å lage film, da er jeg avhengig av at folk ikke laster ned filmen jeg har lagd, istedenfor å kjøpe den til odel og eie. Hver gang du laster ned en sang eller en film, er det noen personer som går glipp av ei krone her og der. Hva om de kronene egentlig skulle ta turen til f. eks Kenya, for å hjelpe foreldreløse barn? Eller kanskje kronene skulle trille hele veien til statskassa, som deretter skulle asfaltere igjen hullene i veien utenfor huset ditt i Svene. Nei, du velger den enkle løsningen, og på grunn av det har du nok penger til å betale for lappen, en ny bukse, ei jakke, noen smude solbriller og en duppeditt som kobler iPoden din til bilen, så du kan høre på den ulovlige musikken din. Det er nettopp derfor du kjører i et av hullene i den ikke-asfalterte veien utenfor huset ditt i Svene, kjører ut av veien, flyr ut av frontruta med skader utenpå og innvendig, og blir spist opp av en sjelden maurart som egentlig bare finnes i indre Peru.
Betyr det her at jeg aldri kommer til å laste ned musikk, filmer og tv-serier igjen? Nei. Hvorfor ikke? Fordi jeg fyller 18 år om 56 dager. Jeg er russ i år. Jeg har store planer om å skaffe meg et førerkort. Jeg har utgifter. Jeg har trening 4-5 dager i uka. Jeg har lekser. Jeg har venner. Jeg har forventinger til egne prestasjoner. Jeg har behov for å slappe av og underholdes. Jeg er gjerrig. Jeg er et menneske.
mandag 27. oktober 2008
lørdag 5. januar 2008
fredag 4. januar 2008
NRK: Behind the scenes
Vi, det vil si begge mediaklassene på Mauritz Hansen, tok turen til vår kjære hovedstad og NRK-huset. Etterhvert som vi blei delt klassevis, leda Pål Gordon Nielsen veien for vårs, som denne gangen danner JaO's 25 disipler.
"P.G." kommer fra Kongsberg, og har selv hatt media som et programfag på kongsberg videregående skole, med JaO som lærer. Denne interessen for media-faget har fram til idag ført han til sportsredaksjonen i NRK. Kanskje en av de nåværende disiplene trer på seg skoa til Pål Gordon Nilsen, og tar samma veien? Han har forresten blogga på Laagendalsposten sin nettside, i likhet med seks andre Kongsberg-kjendiser.
En annen kar som viste sitt ansikt, var ingen ringere enn Arne Scheie! Dette var et stort øyeblikk for vårs som har vokst opp med mye tv-sport og kommentatoren som pøser ut med statistikk om litt av hvert.. For å poengtere dette vil jeg sitere en person som har valgt å holde seg anonym: "Nei, røsk meg i daskeblinken og kall meg Johnny..Det er'n Arne jo!"
Scheie som selv sier han har vært tilstedet i NRK siden arkeologisk tid, kommenterte nå for litt siden sitt 310. verdensrenn i hopp. En bragd som fortjener litt applaus.
Etter vi hadde spurt både Arne og Pål Gordon noen spørsmål, og fått et innblikk i hvordan det er å jobbe i NRK, tok vi turen til "messa". Her spiste vi lunsj. Du tenker kanskje "Oi. Dere spiste lunsj. Som om det er noe spesielt, og blogg-verdig." Men vi spiste ikke bare lunsj nei! Vi "speida" også litt diskrét etter kjente tv-fjes. For tror du ikke vi spiste grøt på samma sted som Bård Tufte Johansen, Jon Gelius (nyhetstypen), en av hallo-damene, hu gamle dama fra Borettslaget, hu fra Lydverket og mange andre jeg ikke huska navnet på! Konklusjon: Stor stas.
Da grøten var fortært, og kjendisene var beskua, gikk vi for å utforske opplevelses-senteret. Her fikk vi prøvd vårs som vær-damer/menn, sportskommentatorer, ofre for dinosaurer og andre artige ting. For meg var det en aldri så liten personlig seier å få se kostymene og noen rekvisitter som er brukt i Brødrene Dal-seriene. Vi var nemlig inne i kostyme..fortet! Ordet "Rom" dekker ikke helt den enorme mengden med klær, sko, pupper på boks og hatter som var der.
Etter en guida tur rundt omkring i NRK-huset og opplevelses-senteret, avslutta vi dagen vår som publikum til Grosvold. Det var interessant å se hva som skjedde bak kameraene, og spesielt hvordan utseendet på sendingen og personene blei påvirket av lyset. Dem var jo ganske så rynkete og bleike når vi så dem bak kamera, men etterpå blei dem jo gyllenbrune og smukke alle mann!
..Jeg fant et whiteboard hvor det var skrivd om reporternes krav til seg selv. Bildet jeg tok blei litt uklart, så alle punktene er skrivd opp nedenfor ;)
Reporternes krav til seg selv
"P.G." kommer fra Kongsberg, og har selv hatt media som et programfag på kongsberg videregående skole, med JaO som lærer. Denne interessen for media-faget har fram til idag ført han til sportsredaksjonen i NRK. Kanskje en av de nåværende disiplene trer på seg skoa til Pål Gordon Nilsen, og tar samma veien? Han har forresten blogga på Laagendalsposten sin nettside, i likhet med seks andre Kongsberg-kjendiser.
En annen kar som viste sitt ansikt, var ingen ringere enn Arne Scheie! Dette var et stort øyeblikk for vårs som har vokst opp med mye tv-sport og kommentatoren som pøser ut med statistikk om litt av hvert.. For å poengtere dette vil jeg sitere en person som har valgt å holde seg anonym: "Nei, røsk meg i daskeblinken og kall meg Johnny..Det er'n Arne jo!"Scheie som selv sier han har vært tilstedet i NRK siden arkeologisk tid, kommenterte nå for litt siden sitt 310. verdensrenn i hopp. En bragd som fortjener litt applaus.
Etter vi hadde spurt både Arne og Pål Gordon noen spørsmål, og fått et innblikk i hvordan det er å jobbe i NRK, tok vi turen til "messa". Her spiste vi lunsj. Du tenker kanskje "Oi. Dere spiste lunsj. Som om det er noe spesielt, og blogg-verdig." Men vi spiste ikke bare lunsj nei! Vi "speida" også litt diskrét etter kjente tv-fjes. For tror du ikke vi spiste grøt på samma sted som Bård Tufte Johansen, Jon Gelius (nyhetstypen), en av hallo-damene, hu gamle dama fra Borettslaget, hu fra Lydverket og mange andre jeg ikke huska navnet på! Konklusjon: Stor stas.
Da grøten var fortært, og kjendisene var beskua, gikk vi for å utforske opplevelses-senteret. Her fikk vi prøvd vårs som vær-damer/menn, sportskommentatorer, ofre for dinosaurer og andre artige ting. For meg var det en aldri så liten personlig seier å få se kostymene og noen rekvisitter som er brukt i Brødrene Dal-seriene. Vi var nemlig inne i kostyme..fortet! Ordet "Rom" dekker ikke helt den enorme mengden med klær, sko, pupper på boks og hatter som var der.
Etter en guida tur rundt omkring i NRK-huset og opplevelses-senteret, avslutta vi dagen vår som publikum til Grosvold. Det var interessant å se hva som skjedde bak kameraene, og spesielt hvordan utseendet på sendingen og personene blei påvirket av lyset. Dem var jo ganske så rynkete og bleike når vi så dem bak kamera, men etterpå blei dem jo gyllenbrune og smukke alle mann!
..Jeg fant et whiteboard hvor det var skrivd om reporternes krav til seg selv. Bildet jeg tok blei litt uklart, så alle punktene er skrivd opp nedenfor ;)
Reporternes krav til seg selv
- Stille forberedt på jobb (lest aviser, nettet, fulgt med egne- og konkurrentens sendinger)
- Stille med minst en egen idé på møter
- Ha egne tanker på hva man jobber med
- Holde vaktsjefen oppdatert på hva man jobber med
- Gi nyhetsdesken beskjed om nyhetspoenger raskest mulig
- Skrive nettversjoner av radio- og tv-saker
- Komme med innspill også til andres saker
- Dele egne kunnskaper med kollegene
- Drøfte løsninger med foto/redigerer før og etter opptak
- Laste inn lyd raskest mulig etter opptak så det gjøres tilgjengelig alle
- Bidra på evalueringer
- Gi minst en positiv tilbakemelding til en kollega hver uke
- Opparbeide/vedlikeholde eget kildenettverk
- Føre et godt språk i henhold til språknormen i nrk
- Holde seg oppdatert på våre tekniske verktøy
torsdag 22. november 2007
Presse-etikk er viktig
Når man snakker om presse-etikk kan det lett assosieres med Vær Varsom-plakaten, hvor det står om de forskjellige forholdene, og forhåndsreglene som må tas innenfor presse. For å forklare selve begrepet "presse-etikk" på best mulig måte, syns jeg det virker logisk å gjøre det så nært som mulig.
Sola henger høyt over Konsberg, måkene skriker sin kjente sommersang med whiskeystemme i c-dur, og du kikker stolt ned på ditt nye førerkort. Du ringer den første og beste vennen som popper opp i hue ditt, og brøler ut, med en gang personen svarer; "HARRYYYYYTUUUUUUUUUR!!" Det tar ikke lange tida før vinduet er rulla ned, underarmen henslengt på vindukanten og bassen sniker seg opp på Richters skalaen. Plutselig, et øyeblikk hvor du ikke er 100 % fokusert, og du kjenner du har mista kontroll over bilen.
Du overlever, men vennen din har blitt så hardt skada at han/hun dør. I det ambulansen er på vei, kjører den forbi en journalist som er ute på oppdrag. Han følger etter ambulansen, i håp om en historie, og finner veien til ulykkesstedet. Journalisten tar bilder av bilen (med mobiltelefonen) mens det er blod overalt, sender det til redaksjonen og nyheten er ute på nett innen det har gått 20 minutter.
Samtidig leser moren til den omkomne aviser på internett. Hun snubler over en nyhet hvor tittelen er "To ungdommer kjørt ut, passasjer omkommen."Tanker blir dannet. Datteren hennes hadde nevnt at hu skulle ut å kjøre med en venn. Pulsen stiger. Når artikkelen åpnes, bekreftes hennes verste frykt. Hun kjente igjen bilen på bilde...
Sola henger høyt over Konsberg, måkene skriker sin kjente sommersang med whiskeystemme i c-dur, og du kikker stolt ned på ditt nye førerkort. Du ringer den første og beste vennen som popper opp i hue ditt, og brøler ut, med en gang personen svarer; "HARRYYYYYTUUUUUUUUUR!!" Det tar ikke lange tida før vinduet er rulla ned, underarmen henslengt på vindukanten og bassen sniker seg opp på Richters skalaen. Plutselig, et øyeblikk hvor du ikke er 100 % fokusert, og du kjenner du har mista kontroll over bilen.
Du overlever, men vennen din har blitt så hardt skada at han/hun dør. I det ambulansen er på vei, kjører den forbi en journalist som er ute på oppdrag. Han følger etter ambulansen, i håp om en historie, og finner veien til ulykkesstedet. Journalisten tar bilder av bilen (med mobiltelefonen) mens det er blod overalt, sender det til redaksjonen og nyheten er ute på nett innen det har gått 20 minutter.
Samtidig leser moren til den omkomne aviser på internett. Hun snubler over en nyhet hvor tittelen er "To ungdommer kjørt ut, passasjer omkommen."Tanker blir dannet. Datteren hennes hadde nevnt at hu skulle ut å kjøre med en venn. Pulsen stiger. Når artikkelen åpnes, bekreftes hennes verste frykt. Hun kjente igjen bilen på bilde...
onsdag 21. november 2007
VG forrr shizzøøølll
I forbindelse med prosjektet om norsk avisstruktur tok Kathrine, Aryan og jeg turen inn til Oslo. Pinlig nok, blei detta en ganske så dyr togbillett for meg og Ary, men det tok vi ikke så tungt. Vi hadde en jobb som skulle gjøres, og skifta fort fokus over til utfordringen vi sto ovenfor. Det er jo ikke hver dag man skal tusle rundt på VG-huset å kaste rundt seg med kloke ord, mens filmen snurrer.
Mens vi venta på vår kontakt på innsiden (onkelen til Kathrine), rabla vi ned noen spørsmål til de kommende intervjuene. Vi kunne kanskje ha vært bedre forberedt, og lagd spørsmålene i forveien, men vi var ikke sikre på hvem vi skulle få snakke med (hvilken avdeling de jobba i osv.), dessuten viker vi da ikke unna en utfordring.
Da vi hadde blitt vist veien til vårt "kontor" for dagen, satte vi i gang med arbeidet. Kontoret vårt var en overraskende stor, innvendig terasse, med god utsikt til vår kjære hovedstad. Det var mye som skulle bli gjort i løpet av få timer. Innstillinger av kamera, intervjuer, idémyldring, spisepause og latter, er bare noen av tingene som skulle bli unnagjort. Overraskende nok, blei vi ferdig med alt, og mer til.
Jeg syns turen var lærerik på mange måter.
- Jeg har lært at jeg må være mer forsiktig med hvor jeg sovner (tenker spesielt på offentlig transport)
- Jeg har lært at inspirasjon ikke bare kommer fra det emnefeltet man arbeider med i akkurat det øyeblikket, men at inspirasjonen er påvirket av alt det som opptar hjerneplass.
- Avis-arbeidere har som oftest mye å si. De har en mening om alt, fra nettaviser til salt. Jæ looover'æææ!
- Windows Movie Maker er krevende, men veldig interessant når man begynner å få dreisen på det.
- Tida flyr når man skriver blogg...
Forresten. Det jeg sa om at jeg og Ary ikke tok den boten tungt, det var bare løgn. Det var mildt sagt jævlig. Såklart unødvendig fra vår side, men tro det eller ei, vi var ikke klar over det.
..Stay tuned for more of Zim1.
Mens vi venta på vår kontakt på innsiden (onkelen til Kathrine), rabla vi ned noen spørsmål til de kommende intervjuene. Vi kunne kanskje ha vært bedre forberedt, og lagd spørsmålene i forveien, men vi var ikke sikre på hvem vi skulle få snakke med (hvilken avdeling de jobba i osv.), dessuten viker vi da ikke unna en utfordring.
Da vi hadde blitt vist veien til vårt "kontor" for dagen, satte vi i gang med arbeidet. Kontoret vårt var en overraskende stor, innvendig terasse, med god utsikt til vår kjære hovedstad. Det var mye som skulle bli gjort i løpet av få timer. Innstillinger av kamera, intervjuer, idémyldring, spisepause og latter, er bare noen av tingene som skulle bli unnagjort. Overraskende nok, blei vi ferdig med alt, og mer til.
Jeg syns turen var lærerik på mange måter.
- Jeg har lært at jeg må være mer forsiktig med hvor jeg sovner (tenker spesielt på offentlig transport)
- Jeg har lært at inspirasjon ikke bare kommer fra det emnefeltet man arbeider med i akkurat det øyeblikket, men at inspirasjonen er påvirket av alt det som opptar hjerneplass.
- Avis-arbeidere har som oftest mye å si. De har en mening om alt, fra nettaviser til salt. Jæ looover'æææ!
- Windows Movie Maker er krevende, men veldig interessant når man begynner å få dreisen på det.
- Tida flyr når man skriver blogg...
Forresten. Det jeg sa om at jeg og Ary ikke tok den boten tungt, det var bare løgn. Det var mildt sagt jævlig. Såklart unødvendig fra vår side, men tro det eller ei, vi var ikke klar over det.
..Stay tuned for more of Zim1.
tirsdag 13. november 2007
Hva skal vi med aviser?
Før vi svarer på hva vi skal med aviser er det kanskje viktig å definere en avis først. En avis er et medie som underholder samtidig som det meddeler informasjon i høy grad. Med tanke på at hver person bruker i gjennomsnitt 29 minutter på å lese aviser per dag må det jo å bli en del informasjon dem suger til seg? Gjennom aviser holder vi vårs a'shuuur (ajour) med hendelsene i lokal- og verdenssamfunnet. Men hva om vi ikke hadde aviser? Hverken på papir eller nett. Hvor ville vi da gått for å finne informasjonen vi "trenger"? Og et annet spørsmål vi kan ta i samme slengen er om man faktisk trenger denne informasjonen vi inntar i 29-minutters lange økter hver dag. For mange ville det vært naturlig å se på nyhetene på tv om man ikke kunne ta i bruk avisene..Mange velger jo å gjøre dette selv om de har avisa liggende rett ved sin side. .Anywho!
Informasjonen som avisen bringer vårs på en daglig basis er med på å påvirke avgjørelsene våres i enhver sosial situasjon. "To høyt berusede ungdommer hardt skadet i utforkjørsel". Lørdagen kommer, det samme gjør rusen. Utover kvelden får du tilbudet om å sitte på ned til byen. Du veit vedkommende har drikki, men du veit ikke hvor mye, og du skulle gjerne kommet deg ned til byen så fort som mulig. Mens du tenker på dette dukker det noe opp i hodet ditt. Det er overskriften fra avisen du leste for noen dager siden. Du tenker: "Det ser ikke ut som han er SÅ full, det virker som han har kontroll. Men hva om han ikke har det? Hva om vi kjører i 90 og nattefrosten har lagt seg? Vil jeg virkelig ende opp med kallenavnet Mr. Dashboard på grunn av et ubehagelig møte med en lyktestolpe? Nei. Det tar ikke så lang tid å gå. Dessuten, litt trim har da aldri skadet noen".
..Ja, hva sier du? Hva skal vi med aviser?
Informasjonen som avisen bringer vårs på en daglig basis er med på å påvirke avgjørelsene våres i enhver sosial situasjon. "To høyt berusede ungdommer hardt skadet i utforkjørsel". Lørdagen kommer, det samme gjør rusen. Utover kvelden får du tilbudet om å sitte på ned til byen. Du veit vedkommende har drikki, men du veit ikke hvor mye, og du skulle gjerne kommet deg ned til byen så fort som mulig. Mens du tenker på dette dukker det noe opp i hodet ditt. Det er overskriften fra avisen du leste for noen dager siden. Du tenker: "Det ser ikke ut som han er SÅ full, det virker som han har kontroll. Men hva om han ikke har det? Hva om vi kjører i 90 og nattefrosten har lagt seg? Vil jeg virkelig ende opp med kallenavnet Mr. Dashboard på grunn av et ubehagelig møte med en lyktestolpe? Nei. Det tar ikke så lang tid å gå. Dessuten, litt trim har da aldri skadet noen".
..Ja, hva sier du? Hva skal vi med aviser?
tirsdag 6. november 2007
Abonner på:
Innlegg (Atom)