Når man snakker om presse-etikk kan det lett assosieres med Vær Varsom-plakaten, hvor det står om de forskjellige forholdene, og forhåndsreglene som må tas innenfor presse. For å forklare selve begrepet "presse-etikk" på best mulig måte, syns jeg det virker logisk å gjøre det så nært som mulig.
Sola henger høyt over Konsberg, måkene skriker sin kjente sommersang med whiskeystemme i c-dur, og du kikker stolt ned på ditt nye førerkort. Du ringer den første og beste vennen som popper opp i hue ditt, og brøler ut, med en gang personen svarer; "HARRYYYYYTUUUUUUUUUR!!" Det tar ikke lange tida før vinduet er rulla ned, underarmen henslengt på vindukanten og bassen sniker seg opp på Richters skalaen. Plutselig, et øyeblikk hvor du ikke er 100 % fokusert, og du kjenner du har mista kontroll over bilen.
Du overlever, men vennen din har blitt så hardt skada at han/hun dør. I det ambulansen er på vei, kjører den forbi en journalist som er ute på oppdrag. Han følger etter ambulansen, i håp om en historie, og finner veien til ulykkesstedet. Journalisten tar bilder av bilen (med mobiltelefonen) mens det er blod overalt, sender det til redaksjonen og nyheten er ute på nett innen det har gått 20 minutter.
Samtidig leser moren til den omkomne aviser på internett. Hun snubler over en nyhet hvor tittelen er "To ungdommer kjørt ut, passasjer omkommen."Tanker blir dannet. Datteren hennes hadde nevnt at hu skulle ut å kjøre med en venn. Pulsen stiger. Når artikkelen åpnes, bekreftes hennes verste frykt. Hun kjente igjen bilen på bilde...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar