Presse-etikk er viktig

Når man snakker om presse-etikk kan det lett assosieres med Vær Varsom-plakaten, hvor det står om de forskjellige forholdene, og forhåndsreglene som må tas innenfor presse. For å forklare selve begrepet "presse-etikk" på best mulig måte, syns jeg det virker logisk å gjøre det så nært som mulig.

Sola henger høyt over Konsberg, måkene skriker sin kjente sommersang med whiskeystemme i c-dur, og du kikker stolt ned på ditt nye førerkort. Du ringer den første og beste vennen som popper opp i hue ditt, og brøler ut, med en gang personen svarer; "HARRYYYYYTUUUUUUUUUR!!" Det tar ikke lange tida før vinduet er rulla ned, underarmen henslengt på vindukanten og bassen sniker seg opp på Richters skalaen. Plutselig, et øyeblikk hvor du ikke er 100 % fokusert, og du kjenner du har mista kontroll over bilen.

Du overlever, men vennen din har blitt så hardt skada at han/hun dør. I det ambulansen er på vei, kjører den forbi en journalist som er ute på oppdrag. Han følger etter ambulansen, i håp om en historie, og finner veien til ulykkesstedet. Journalisten tar bilder av bilen (med mobiltelefonen) mens det er blod overalt, sender det til redaksjonen og nyheten er ute på nett innen det har gått 20 minutter.

Samtidig leser moren til den omkomne aviser på internett. Hun snubler over en nyhet hvor tittelen er "To ungdommer kjørt ut, passasjer omkommen."Tanker blir dannet. Datteren hennes hadde nevnt at hu skulle ut å kjøre med en venn. Pulsen stiger. Når artikkelen åpnes, bekreftes hennes verste frykt. Hun kjente igjen bilen på bilde...

VG forrr shizzøøølll

I forbindelse med prosjektet om norsk avisstruktur tok Kathrine, Aryan og jeg turen inn til Oslo. Pinlig nok, blei detta en ganske så dyr togbillett for meg og Ary, men det tok vi ikke så tungt. Vi hadde en jobb som skulle gjøres, og skifta fort fokus over til utfordringen vi sto ovenfor. Det er jo ikke hver dag man skal tusle rundt på VG-huset å kaste rundt seg med kloke ord, mens filmen snurrer.

Mens vi venta på vår kontakt på innsiden (onkelen til Kathrine), rabla vi ned noen spørsmål til de kommende intervjuene. Vi kunne kanskje ha vært bedre forberedt, og lagd spørsmålene i forveien, men vi var ikke sikre på hvem vi skulle få snakke med (hvilken avdeling de jobba i osv.), dessuten viker vi da ikke unna en utfordring.

Da vi hadde blitt vist veien til vårt "kontor" for dagen, satte vi i gang med arbeidet. Kontoret vårt var en overraskende stor, innvendig terasse, med god utsikt til vår kjære hovedstad. Det var mye som skulle bli gjort i løpet av få timer. Innstillinger av kamera, intervjuer, idémyldring, spisepause og latter, er bare noen av tingene som skulle bli unnagjort. Overraskende nok, blei vi ferdig med alt, og mer til.

Jeg syns turen var lærerik på mange måter.
- Jeg har lært at jeg må være mer forsiktig med hvor jeg sovner (tenker spesielt på offentlig transport)
- Jeg har lært at inspirasjon ikke bare kommer fra det emnefeltet man arbeider med i akkurat det øyeblikket, men at inspirasjonen er påvirket av alt det som opptar hjerneplass.
- Avis-arbeidere har som oftest mye å si. De har en mening om alt, fra nettaviser til salt. Jæ looover'æææ!
- Windows Movie Maker er krevende, men veldig interessant når man begynner å få dreisen på det.
- Tida flyr når man skriver blogg...

Forresten. Det jeg sa om at jeg og Ary ikke tok den boten tungt, det var bare løgn. Det var mildt sagt jævlig. Såklart unødvendig fra vår side, men tro det eller ei, vi var ikke klar over det.

..Stay tuned for more of Zim1.

Hva skal vi med aviser?

Før vi svarer på hva vi skal med aviser er det kanskje viktig å definere en avis først. En avis er et medie som underholder samtidig som det meddeler informasjon i høy grad. Med tanke på at hver person bruker i gjennomsnitt 29 minutter på å lese aviser per dag må det jo å bli en del informasjon dem suger til seg? Gjennom aviser holder vi vårs a'shuuur (ajour) med hendelsene i lokal- og verdenssamfunnet. Men hva om vi ikke hadde aviser? Hverken på papir eller nett. Hvor ville vi da gått for å finne informasjonen vi "trenger"? Og et annet spørsmål vi kan ta i samme slengen er om man faktisk trenger denne informasjonen vi inntar i 29-minutters lange økter hver dag. For mange ville det vært naturlig å se på nyhetene på tv om man ikke kunne ta i bruk avisene..Mange velger jo å gjøre dette selv om de har avisa liggende rett ved sin side. .Anywho!

Informasjonen som avisen bringer vårs på en daglig basis er med på å påvirke avgjørelsene våres i enhver sosial situasjon. "To høyt berusede ungdommer hardt skadet i utforkjørsel". Lørdagen kommer, det samme gjør rusen. Utover kvelden får du tilbudet om å sitte på ned til byen. Du veit vedkommende har drikki, men du veit ikke hvor mye, og du skulle gjerne kommet deg ned til byen så fort som mulig. Mens du tenker på dette dukker det noe opp i hodet ditt. Det er overskriften fra avisen du leste for noen dager siden. Du tenker: "Det ser ikke ut som han er SÅ full, det virker som han har kontroll. Men hva om han ikke har det? Hva om vi kjører i 90 og nattefrosten har lagt seg? Vil jeg virkelig ende opp med kallenavnet Mr. Dashboard på grunn av et ubehagelig møte med en lyktestolpe? Nei. Det tar ikke så lang tid å gå. Dessuten, litt trim har da aldri skadet noen".

..Ja, hva sier du? Hva skal vi med aviser?

En ubehagelig widget?

Nyheter

I gårsdagens utgave av Laagendalsposten handlet forsidesaken om skogbrann i San Diego.
Men hvorfor får vi høre om det akkurat nå? Det har da vært mange skogbranner i Amerika før, så hva er nytt? Jo, det er en nordmann i bildet. Personen er ikke spesielt kjent i media, hun er en interiørdesigner. Hun er ikke kongelig, hun sitter ikke i stortinget, hun har ikke en tidligere Hollywood-karriere i baklomma, neinei, men norsk det er hun. Ikke bare er hun norsk, men hun er fra Kongsberg! Og det er akkurat derfor vi får vite om disse voldsomme skogbrannene som rammer San Diego nå for tiden. Her har vi et klassisk eksempel på gullfisk-loven.

Denne nyheten blir plutselig veldig interessant fordi vi nordmenn føler en viss nærhet til det som skjer, når det angår en av våre landsmenn (landskvinner). For å gå litt mer i dybden kan vi analysere hvorfor denne saken har nådd forsida av vår lokalavis.
- Den er både internasjonal og nasjonal, med tanke på at det er en nordmann i Amerika
- Det er personifisering, så det er lettere for vårs å se sette seg selv i samme situasjon
-Det er absolutt nærhet
- Det er aktualitet, fordi skogbrannene herjer fremdeles
- Det er sensasjon
- Det er vesentlig
- Det er elitenasjon

Denne nyheten har rett og slett alt det som må til for å få leserne interessert i å lese mer.

Men hva om denne personen hadde vært finsk? Da hadde vi kanskje ikke hørt noe om disse skogbrannene i det hele tatt. Da kan vi ta utgangspunkt i ordtaket "Intet nytt er godt nytt"
. Hvis det ikke er nyheter tror vi automatisk at alt er bra. For hvis noe negativt har skjedd er jo pressen der med en gang for å dekke saken, så hvordan kan noe galt ha skjedd om vi ikke har hørt om det?

Vælkommen te bords :)

Gratulerer, du har funnet veien til min blogg. Jeg viser standarden fra starten av å smeller til med en sang om paier, aha-style.

Hoooooollaaaaa...