mandag 27. oktober 2008

Nytt år, nye poteter

Jeg er nå snart 18 år gammel, og har vært så og si avhengig av musikk i fem år, siden jeg fikk min første mp3-spiller. Nå har jeg en iPod ikledd en grønn iPodsokk, og den må altså fram bare jeg skal ut i skjulet for å hente no ved tel'a'mooor. "Jeg rekker da én sang", tenker jeg, før jeg kaster meg ut i 2 minutter lang tur til uthuset. Når iPoden min bærer på omtrent 1000 sanger, begynner man vel å lure litt på hvor alle sangene kommer fra, og svaret på det er nettet. Det "verdens vide vevet" blir koblet til all slags ulovligheter nå for tida, men når vi lever i en så globalisert verden som vi gjør, hva skulle man ellers forventet seg? Parallelt med utviklingen av teknologi, utvikles også kriminaliteten. Min uskyldige tur til skjulet kan faktisk kobles til en kriminell handling, siden musikken jeg hører på er lastet ned ulovlig, uten å tenke på all slags opphavsrettigheter.

Jeg liker å lage film. Når jeg, sammen med min to kompanjonger, lager en film, kan vi også si at vi lager et åndsverk. En enkel definisjon av et åndsverk er noe du lager selv. Om det er en tekst av et slag, et foredrag, en sang, film, fotografi, eller noe som kan minne om kunst, så er det du som har opphavsretten til det verket.

"Hvis det ikke kreves betaling for åndsverkene - musikk, litteratur, film osv. - vil verken opphavsmannen eller selskapet som forvalter rettighetene, tjene penger. Da kan ikke lenger kunstnerne leve av sine verk. For plateselskapet må tjene penger for å kunne betale artistene og satse penger på nye og ukjente artister."
Kilde: "Mediemøter 2" Kapittel 8, side 68-69 (På samme måte som du drar opp etter deg når du har vært på do, er det god skikk å oppgi kilder når du siterer noe en annen person har skrevet.)

Som jeg sa liker jeg å lage film. Hva om jeg kommer til det nivået hvor jeg kan tjene penger på å lage film, da er jeg avhengig av at folk ikke laster ned filmen jeg har lagd, istedenfor å kjøpe den til odel og eie. Hver gang du laster ned en sang eller en film, er det noen personer som går glipp av ei krone her og der. Hva om de kronene egentlig skulle ta turen til f. eks Kenya, for å hjelpe foreldreløse barn? Eller kanskje kronene skulle trille hele veien til statskassa, som deretter skulle asfaltere igjen hullene i veien utenfor huset ditt i Svene. Nei, du velger den enkle løsningen, og på grunn av det har du nok penger til å betale for lappen, en ny bukse, ei jakke, noen smude solbriller og en duppeditt som kobler iPoden din til bilen, så du kan høre på den ulovlige musikken din. Det er nettopp derfor du kjører i et av hullene i den ikke-asfalterte veien utenfor huset ditt i Svene, kjører ut av veien, flyr ut av frontruta med skader utenpå og innvendig, og blir spist opp av en sjelden maurart som egentlig bare finnes i indre Peru.

Betyr det her at jeg aldri kommer til å laste ned musikk, filmer og tv-serier igjen? Nei. Hvorfor ikke? Fordi jeg fyller 18 år om 56 dager. Jeg er russ i år. Jeg har store planer om å skaffe meg et førerkort. Jeg har utgifter. Jeg har trening 4-5 dager i uka. Jeg har lekser. Jeg har venner. Jeg har forventinger til egne prestasjoner. Jeg har behov for å slappe av og underholdes. Jeg er gjerrig. Jeg er et menneske.